Månedlige arkiver: august 2012

NMT på Torsdag 30. august 2012

Tor Magne tok i mot 35 deltakarar i kveld!

Ingen nykomarar i dag. Tor Magne baud på lang, god og grundig oppvarming, og etter litt villeiande stivalg frå underteikna (Erlend) i skogen, kom alle seg gjennom den nye utvida 8-talsvarianten, som Einar og Øyvind kvar for seg har utarbeidd. Vi klarte å leie alle på rett spor når alvoret byrja med ein fin pyramidevariant med 1-2-3-1-2-3-1min og 30sek-30sek-1min-30s-30s-1min pause mellom draga. Deltakarane vart så gjeta ned på friidrettsbana der fleire runder med funksjonell styrke venta. Vi vonar alle fekk køyrt seg godt i kveld og. -Topp stemning! Vi ynskjer alle velkomne til debut-økta for betalt NMT på Tysdag 4. september med Jørgen og Eigil.

-Tor Magne & Erlend-

NMT på Tirsdag 28. august 2012

Veldig bra innsats av alle 44 deltakere!

Kveldens økt bestod av en del nye intervallvarianter og mange styrkeøvelser med rare navn.

Etter en god oppvarming med noen innlagte styrkeøvelser gikk vi over i 3 x 2 minutters løsintervaller med fartsøkning hvert halvminutt på Hvamodden. Veldig bra presset av alle sammen. Her var det høy fart og opp mot maks puls de siste halvminuttene!

Den rene løpsintervallen ble avløst av 3 x 2 minutters intervaller med styrkeøvelser og vending 180 grader på signal. Push-ups med klapp, sit-ups med hoftehev og vår gode venn fra Amerika sørget for høy puls og godt treningsutbytte også på denne intervallen.

Rolig nedløping tilbake til idretsplassen der 4 nye 2- minuttere med styrkeøvelser ble gjennomført. Mage: Thin Tummy m/ sykling, Russian Twist, Sit-ups med hoftehev & Planke. Rygg: Ståles rygghev, 1 fots deadlift m/ strakt ben, Knestående diagonalløft (arm/ fot) & 1 fots deadlift m/ strakt ben. Ben: 1 fots knebøy, Amrikaner, 1 fots knebøy & Spensthopp. Bryst/ overkropp: Push-ups, Triceps m/ hoftehev, Planke opp ned fra albue & Svømming med klapp på hoften.

Det er gøy å trene selv, men jammen er det ikke gøy å trene andre også!

Bra innsats av alle sammen i deilig høstlig treningsvær. Ønsker også våre nye venner fra Island Simon og Herðinfur velkommen til NMT. Bra debut!

Treningshilsen fra kveldens instruktører Øyvind (HI) og Espen (HJI)

Birkebeinerrittet 2012 vart ei smertefull oppleving.

Eit bilete seier meir enn tusen ord.. Skrikande i kramper etter målpassering vart eg eit lett bytte for NRK Hedmark/Oppland..

Årets Birkebeinerritt vart ei manndomsprøve utanom det vanlege for underteikna. Alt låg til rette for ei god tid, trudde eg. Veret vart fint, det var tørt, ikkje for kaldt, eg hadde etter måten trent bra i sommar, og hadde persa med 15 minutt på Grenserittet for tre veker sidan.

Eg hadde lagt opp eit skjema til under 3:30, og brukt «mellomtidskalkulatoren» på Birkebeinersidene, synest det såg ambisiøst ut med tanke på åpningstempo til Skramstad, men her er det berre å peise på, tenkte eg.. Eg hadde fylt opp næringslagra i kroppen med både vått og tørt,  pasta dagen før, havregrynsgraut til frukost, to brødskiver på veg til Rena.  I år kjøpte eg til og med «full pakke» frå Enivit Sportsernæring med diverse gel, sportsdrikk, «carb pre-loader» og gud veit kva. Endog til det selgaren kalla «krampeforsikring», kjøpte eg. «Krampeforsikring», -jaggu sa eg smør!

Kom litt seint til oppstilling i pulja mi og hamna litt bak i starten, var veldig offensiv og jobba meg langt fram i pulja etter start. Blei veldig masete, og kjende at dette var eigentleg ei svært tøff opning, for meg, endå eg låg «bak skjema». Første tendensar til krampe i leggen allereie ned mot Djuposet. «Det går nok over i gå-partiet», tenkte eg.

Men etter omlag tre mil skjønte eg at dette blir ikkje betre, det krampa seg meir og meir, først  framside høgre lår. Måtte ned og ned i fart, alle sykla frå meg, og dei som tok meg att, greidde eg ikkje å henge på utan at det låste seg heilt. Når eg så skulle prøve å riste litt laus i ein slak nedoverbakke etter rundt fire mil, vart det bom stopp og eg måtte velte meg av sykkelen og prøve å tøye ut det verste i fem minutt. No var alt om tid gløymt, og det galdt å kome seg til mål.

Kvarstad-Storåsen blei eit endelaust slit der den eine bakenden større enn den andre susa forbi meg. Eg var i grunn fast bestemt på at dette er siste gong eg syklar Birken. Frå Storåsen og til mål er det rett nok mykje nedover, men også nokre bakkar, og tildels litt rufsete underlag ein del stader. Ein fem-seks km før mål stod eg igjen tvikroka og skreik i kramper, då ein lattermild, men venlegsinna publikummar kom bort og hjelpte meg på sykkelen igjen og skubba meg i fart. Jaudå, Birken er stas!

Eg trilla over mål etter 3 timar og 46 minutt , og kan med handa på hjartet seie at dette er den verste seig-pining eg har vore bort i. Eg føler eg fekk testa hovudet og viljen litt, og det er jo greit, det og..

No får vi håpe på eit godt treningsår saman i NMT, så får vi sjå om ikkje det blir Birken til neste år og. Det er for gale å gje seg med ei slik oppleving.

Helsing «ein slagen mann»

 

NMT på Torsdag 23. august 2012

Nok en glimrende innsats av 36 deltagere på kveldens NMT Økt!

Siden sist tirsdag ble gjennomført på Hvamodden valgte vi denne gangen å legge intervalldelen til utvidet 8-tall. Mange stigninger og kuppert terreng gjør løpingen til en annen opplevelse enn man får på flatt underlag. Andre muskler jobber og disponeringen av krefter får større betydning. For å varierer på intervall lengden forsøkte vi denne gangen 5 drag à 3 min, med 1 min pause mellom hvert drag. Gav klare instrukser på rolig start på første drag, for deretter å gi på fra drag to. Et imponerende tempo og god innsats fra samtlige. En ekstra oppmerksomhet til Darek som fikk en spiker gjennom skoa, men trakk den ut og fullførte intervallen. Imponerende!

Forflyttet oss deretter til friidrettsbanen hvor vi gjennomførte 2 serier med styrketrening. 4 øvelser, 30 sekunders arbeid i to runder før pause på 1 minutt. Amerikaneren, sideplanke, roende sit-up og rygg crawl ble utført med stil og etterhvert tunge pust.

For å toppe økta, og få ut det aller siste av styrke og utholdenhet, avsluttet vi kveldens økt med litt ekstra kos. Aligatorkrabbing over gitt lengde, 5 stk push-ups i enden, løp tilbake, 5 sit-ups for så å gjennta aligatorkrabbingen. Denne øvelsen ble kjørt i 2 minutter x 2 serier. Etter denne avsluttningen var det ikke mye krefter igjen å spore i armene til 36 slitne utøvere. To fornøyde instruktører kunne samle troppen til oppsummering og konkludere med en vel gjennomført økt! Formen til utøverne er stigende og vi liker utviklingen og innsatsen!

Vi trenes!

Camilla & Eigil

NMT på Tysdag 21. august 2012

Carl-Fredrik hadde leiinga i kveld! Han tok i mot 52 deltakarar, av dei 6 nye!

Damene har verkeleg byrja å gjere sitt inntog, og det likar vi,-topp stemning! På Hvamodden baud Carl-Fredrik på pyramideintervall 2-3-4-3-2 min med 30 sek pause og seriepause 2 min etter 4 minuttsdraget. Dette krev god disponering, og de var flinke! Herleg å sjå taktomslaget på 95% av deltakarane siste to minutta. Eg vert glad av å sjå slikt; med smil om munn gutsa menn og kvinner til! Etter intervall bar det tilbake i samla flokk, på to rekker til friidrettsplassen med tøff styrkeintervall: 45 sek x 5 øvingar, to runder, eit min pause. Og jammen rakk vi ein kjapp runde utfall, amerikaner, utfall, amerikaner utan pause til slutt!

Ei solid økt, signert Carl-Fredrik og ein fantastisk inspirerande gjeng deltakarar! Takk for i kveld, og gled dykk til Camilla og Eigil på torsdag! Vil spesielt helse til dei nye i kveld: Camilla, Bente, Christoffer, Ulrika, Morten og Vibeke, flott innsats! Meld dykk på og møt opp, igjen og igjen!

Carl-Fredrik & Erlend

Avslutning i sluttet sirkel, med åpen evaluering og lungebrøling!

HIT Treningsfilosofi

 

  1. Kva slags trening er dette?
  2. Kva skal ei HIT-treningsøkt innehalde?
  3. Kven passar denne treninga for?
  4. Kvifor gjer vi det vi gjer på HIT-treningar?

 

  1. Kva slags trening er dette?

HARD Intensiv Trening (HIT) er effektiv høg-intensiv funksjonell trening utandørs. Dei ordinære øktene varer i 60 min frå oppstilling til avslutning. Det er lagt stor vekt på at øktene skal halde eit jamnt høgt intensitetsnivå, mykje prega av intervallar på tid. Vi er ute, alltid, året rundt uansett ver og vind!

Med høgt intensitetsnivå meinast her intensitet på og over terskelnivå,- dvs. på, og over, det intensitetsnivå der ein akkurat greier å halde mjølkesyra stangen. Denne type trening er med å heve nettopp mjølkesyreterskelen slik at ein blir i stand til å halde enno høgre intensitet utan å “stivne”. Du klarer t.d å springe til bussen utan å stivne så fort, du klarer “brattbakken” i den faste langrennsløypa di utan å måtte gå ned i fart, du kan gjere hardt kroppsarbeid utan å bli så fort sliten.

Mykje av treninga er lagt opp etter intervallprinsippet med varierande antal minutt pr. intervall, dvs innsatsperiode på øvingane, og varierande lengde på pausane. Pausane er dog alltid kortare enn intervallperioden, gjerne frå 1-2min, alt etter lengda på intervallen. Innanfor denne formelen er det eit uttal variantar å velge mellom, alt i frå 4x4min med 1.5min pause, til pyramideintervall type 2min-3min-4min-3min-2min med jamt 1 minutt pause. Her er det berre fantasien som set grenser. Lengda på pausane vil i stor grad bestemme  kvaliteten på innsatsperiodane. Her må ein berre vere bevisste på kva ein ynskjer å oppnå, og ikkje minst VARIERE! Intervallar type 4×4 og gjerne med enno lenger innsatsperiodar (4x8min), er dokumentert å vere den treningsform som raskast gjev auke i maksimalt oksygenopptak (maks O2).

Funksjonell trening. Dette definerar vi som trening med eigen kropp, partner og terreng som “motstand/vekt” der ein strevar etter å gjere øvingar som er hensiktsmessige i dagleglivet og i idrettsleg/fysisk aktivitet generellt. Øvingar som styrkar viktig stabiliserande muskulatur i mage/rygg, som styrkar haldningsmuskulatur, som  aukar generellt uthald, som gjev ein fleksibel og nettopp,- funksjonell kropp!

Det at vi nyttar terreng og underlag, gjerne ujamnt underlag, meiner vi også er funksjonellt. Kroppen vert stimulert på ein heilt annan måte når ein heile tida må tilpasse løpesett, isett, fråspark etter terrengets og underlagets beskaffenheit. Det er også i utgangspunktet skadeforebyggande å bevege seg i terreng med variert underlag kontra einsarta hardt underlag som asvalt.

Mange av oss er ikkje 20 år lenger, mange sit mykje i ro i dagleglivet, vi utfordrar gjerne kroppen kun stort sett i veldig kjende og til dels stereoptype rørslemønster (løping, langrenn, aerobics, helsestudio). Dette ynskjer vi å endre på! Alderen (antal år vi har levd) får vi gjort lite med, men kanskje vi kan senke den “biologiske alderen”,(kor gamal kroppen verkar å vere reint fysiologisk), litt?

  1. Ei treningsøkt med HIT skal innehalde:

Ein kort introduksjon/presentasjon av innstruktørar, litt om konseptet, alle skal t.d ha refleksvest med namn på bryst og rygg, “vi dreg ut som eit lag, og kjem i mål som eit lag!”, informasjon om tryggleik, alle er her på eige ansvar, nye deltakarar opp med handa, litt om kva vi trenar, kva deltakarane kan forvente av innstruktørane og treninga, og kva vi forventar  av deltakarane.

Oppvarming, frå 10 til 15min,med gradvis aukande intensitet og gradvis meir krevjande rørslemønster. Denne delen skal gjere kroppen klar til å yte maksimalt utan å få strekkar osv. Vi skal bli gode og varme! Det kan vere ein glidande overgang til hoveddelen, dersom ein har eit svært tett program. Då informerer ein aktivt om at t.d første 4 minuttsintervall ikkje skal ha maks innsats.

Hovuddel. Hovudelen av økta varer bortimot 40 min. No skal intensitet og innsats opp i mot maks! Her skal det vere ein kondisjonsdel som gjerne inneheld løpsbaserte øvingar, gjerne i kombinasjon med  t.d krabbing på alle fire, sidevegs krabbing, åling, push-ups, dips, rygg-øvingar, mage-øvingar, hare-hopp, par-øvingar (skyve på partner osv). Dette er eksempel på funksjonell trening. Her vil det vere store variasjonar frå økt til økt og innanfor dei ulike årstidene. Det som skil denne treninga frå ei rein intervall-økt på sykkel, ski eller langrenn er at intervallane er svært varierte og ofte brutt opp av innlagde styrke-/funksjonelle øvingar, som nemt over.

Hovudelen er typisk splitta i to eller tre, der første del kan vere rein kondisjonstrening med terskelintervallar i ei svært variert terrengløype, andre del, meir styrkeretta, med tidlegare nemde øvingar (og mange andre!), tredje og avsluttande del kan så vere ein kortare, men svært intensiv intervall-bit med mindre løping, t.d kombinasjonar av sit-ups, push-ups, åling/krabbing eller hare-hopp.

Det viktige er ikkje om det er to eller tre ulike stasjonar på hovuddelen, eller rekkefølga, men at vi alltid har omlag 70% fokus på kondisjon i ulike former, og omlag 30% på funksjonell styrke. Vi må også hugse på at “styrke”-biten vår i all hovudsak er uthaldande, funksjonell styrke, ikkje det treningslæra definerer som styrke-trening. Styrketrening i ordets rette forstand er definert ved maksimal vektmotstand med opp til 12-15 repitisjonar, og pausar frå 60 sek til 3 min (ved maks styrketrening, dvs 90-100% av 1RM) Alt over dette antal repitisjonar med mindre motstand, er eigentleg ikkje “styrke-trening”. Vi bør difor benevne vår “styrke”-del som nettopp funksjonell, uthaldande styrketrening.

Eit eksempel på funskjonell uthaldande styrketrening, typisk brukt i ei HIT-økt kan vere stasjonstrening med fire ulike øvingar. 2 runder i eit, utan pause, 30 sekund innsatsperiode pr. øving. Til saman 4 min innsatsperiode på eit “sett”. Typisk har vi då 2-3 slike ulike sett. For å kunne gjennomføre dette, er det svært viktig å tenkje på samansetning av øvingar, slik at det t.d ikkje kjem to påfølgande øvingar som går på bryst/triceps/skuldrar.

Innafor dei nemde rammene er det rom for enorm variasjon, og nettopp variasjon er eit av dei viktigaste prinsippa innanfor treningslæra. Med variasjon vil ein stadig “overraske” både kroppen og hovudet, og det er viktig for å få framgang og å unngå skadar gjennom einsidig trening. Når vi driv med så høg intensitet, er det særleg viktig at vi varierar veldig innanfor ei og same økt og mellom kvar økt, slik at fokus for belastning på kroppen stadig vert endra. Det er absolutt mogleg å køyre ei heil økt, innimellom, med berre funksjonell/uthaldande styrke, kanskje krydra med krabbing i ulike variantar i ein bratt skråning. Vi må ikkje alltid løpe, sjølv om løping er ei basal rørsleform for oss menneske. -VARIASJON!

Avslutning. Vi avsluttar alltid i ring med eit lite kamprop og informasjon om komande økter og arrangement, bruk av facebook, påmelding.

  1. Kven passar HIT for?

Treninga passar i utgangspunktet for alle som kan jogge lett, ikkje er ekstremt overvektige, og har alle fire lemmer inntakte. Men det må understrekast at dette er “frisk-trening”, dvs treninga er ikkje spesielt tilrettelagt for folk med funksjonsbegrensingar (handicap), det er ikkje “sjuke-gymnastikk”, “pensjonist-trim” eller “rygg-skule”! Vi brukar å seie at klarer du oppvarminga, klarer du heile økta.

  1. Kvifor har vi lagt opp treningane slik?

Vi som driv dette konseptet har svært variert bakgrunn. Fleire har yrkesmillitær bakgrunn med krigsskule 1 og 2, aktiv millitærteneste i inn,- og utland. Fleire har drive med millitær femkamp på nasjonalt og internasjonalt nivå (ein verdsmeister i hinderbane, lag!). Underteikna har idrettsfagleg utdanning, bakgrunn som aktiv friidrettsutøvar på nasjonalt nivå, og praktiserar som fysioterapeut. Felles for oss alle er gleda over å vere i fysisk aktivitet, ute!  Denne gleda vil vi dele med andre. Svært lite slår kjensla av ein velfungerande kropp  som kan yte på maks intensitet. Svært lite matchar kjensla av å meistre krevjande fysiske utfordringar, og å kjenne fysisk framgang frå veke til veke!

Reint treningsfysiologisk er vi heilt i tråd med dei nyaste trendane innan fysisk trening, og treningsprinsippa våre er basert på forskning frå dei siste ti åra. Ei typisk HIT-økt vil innehalde mykje såkalla “HIT”- trening (High Intensity Training), der ein i innsatsperiodane målt i prosent av maks puls, ligg i dei tre øverste intensitetssonene (sone 3-5, 82-100% av maks HF, dvs hjartefrekvens eller puls).

Treningsteorien har endra seg dei siste tjue åra. Utan å gå i detalj, kan vi mellom anna nemne at ein gjennom kontrollerte forsknings-studiar har dokumentert nytten av, og definert terskel-trening i spesifikke variantar. Ein har t.d dokumentert at “4×4”, eller enno betre, 4x8min, er eit av dei mest effektive intervallprinsippa for auka uthald generellt (maks O2) og heving av terskel, spesiellt. Uthaldsutøvarar trenar i dag mykje meir intensivt og med til dels mindre mengde enn for tjue år sidan. Treningsteori og forsking innan feltet, var tidlegare stort sett retta mot, på og for, idretssutøvarar. I dag er denne viten i større grad tilgjengeleggjort for ålmenta, og moderne treningsprinsipp om t.d terskel-trening vert no brukt i alt frå hjerte-rehabilitering, trening av eldre, til toppidrettsutøvarar som Marit Bjørgen og Petter Northug.

Vi har vore så heldige å hatt Øystein Sylta på besøk ved to anledningar der han presenterte ein del av funna frå doktorgradsavhandlinga si, og det gledar oss å sjå at vi trenar i tråd med “Beste praksis innen utholdenhetstrening”. Sjå: http://www.HITraining.no/wp-content/uploads/2013/10/Beste-praksis-innen-utholdenhetstrening.pdf

HIT-trening er for vanlege folk primært, og ikkje for toppidrettsutøvarar spesiellt. Ein typisk topputøvar i uthaldsidrett oppheld seg over 90% av treningstida i sone 1 (55-72% av max HF), og dei trenar gjerne like mange timar i veka som vi andre er på arbeid. For ein “vanleg” mosjonist” som kanskje berre trenar 3-5 timar i veka, vil det vere lite hensiktsmessig å bruke så stor del av treningstida i sone 1. For å oppnå ønska fysiologiske endringar i kroppen, krev “sone 1-trening” mykje tid, gjerne fleire timar pr. økt.

Sylta vil anbefale ein typisk “HIT-ar” som trenar tre gonger i veka, å køyre to harde (HIT)-treningar (HIT På Tysdag og Torsdag) og ei lenger roleg økt i sone 1 (HIT på laurdag, eller ein roleg joggetur/ski/sykkeltur i skogen). Slik vil ein få maksimal fysiologisk effekt, (heva syre-terskel og auka maks O2-opptak), av den treningstida ein har til disposisjon. Det kan og nemnast at Sylta framleis forskar på uthaldstrening, og no ser han nærare på kort-intervall, (t.d 15/15 eller 30/30-trening, dvs. 15sek innsats/15sek kvile), og foreløpige resultat tyder på at også slik trening er svært effektiv kondisjonstrening.

Før var mange veldig opptekne av at ein måtte tøye godt ut etter trening “for å unngå å bli støle”. Forskning har synt at tøying ikkje har noko å seie for restitusjon etter trening, difor fokuserar vi ikkje på dette. Det er ikkje dermed sagt et ein ikkje skal tøye ut, men vi brukar ikkje ativt tid på dette i våre treningar.

Innan toppidrettsmiljø/olympiatoppen har ein også dei siste femten åra i mykje større grad vektlagt variert grunntrening, såkalla “basis-trening”, eller funksjonell trening, om du vil, både for å auke prestasjon og forebygge skadar.

I ein stadig meir hektisk kvardag etterlyser folk trening som er effektiv tidsmessig og ikkje minst, som gjev raskast og best mogleg resultat. Høgintensiv (HIT), funksjonell terskel-trening er dokumentert effektivt!

I dag ser vi at desse nemde treningsprinsippa blir plukka opp, og brukt, i ulike variantar, av ålmenta, og treningsbransjen generellt. Det fungerar i praksis, og folk likar det!

Eit svært viktig prinsipp for oss er det å vere ute, saman, uansett, ver, vind og årstid. Det finst lite forskning som kan dokumentere fysiologisk meir-effekt av å vere ute kontra inne på eit helsestudio og trene etter liknande prinsipp.  Men, vi, og mange med oss, er likevel av den klare oppfatning at det gjev kropp og sjel ein ekstra dimensjon å trene slik ute, i pakt med elementa, saman med andre menneske. Det ligg litt i “den norske folkesjela” å skulle vere ute. Ein sunn tradisjon, trur vi!

Vel møtt til ei effektiv og gjevande treningsform, ute, i lag med hyggelege, motiverte og motiverande menneske!

Helsing idrettsfagleg ansvarleg i HIT, Erlend Eimhjellen.

 

NMT på Torsdag 16. august 2012

45 deltakere gjennomførte kveldens NMT-økt, veldig bra!

Det var strålende innsats av alle da jeg fikk lov til å lede dere gjennom min «drømmeøkt». En god oppvarming med gjennomgang av ny utvidet 8’er kombinert med styrkeøvelsene en fots deadlift med strakt ben, dips og push-ups kne-til-albue i tillegg til krabbing og elghufs i Harebakken.

Løpsintervall i utvidet 8’er fulgte deretter med flat pyramide 1 – 2 – 3 – 3 – 2 – 1 minuttere. Bra gjennomført av alle og fine fartsøkninger i bakkene. Dette er godt å se på og veldig bra å se at folk jobber med å holde ryggene til hverandre. Helt sikkert er det at dette blir vi i god form av! Utbedringsforslag av løypen er mottatt og vil bli etterfulgt dersom runden tas i bruk igjen.

Styrkesirkel med en del kjente øvelser, men også noen nye avsluttet det hele i 4 minutters sammenhengende øvelser. Vi var igjennom Amerikanere, triceps med hofteløft, Push-ups kne-til-albue og rygghev, før vi gikk løs på magehelvete. Skal ikke se bort fra at den kjennes i magen de nærmeste dagene. Knee-ups, Russian twist, Strake ben til siden og situps med hoftehev. Siste styrkeøkt bestod av push-ups, utfall på stedet og Spensthopp. Planke ble valgt bort ettersom magene så ut til å ha fått sitt.

Takk for mye god innsats, og vi sees til NMT på Tirsdag!

Hilsen Øyvind og Tord-Arve


Et lite innblikk i evalueringen av kveldens økt. «Hot Wash-Up» blir kjørt etter avslutningen av hver enkelt NMT-økt med tilbakemeldinger fra instruktører og deltakere på ulike elementer av gjennomføringen. Overføring og deling av kunnskap og erfaring skal bidra til å forbedre kvaliteten på øktene fremover.

Informasjon til alle NMTere!

Konseptet Norway Military Training (NMT) har ved utgangen av august gjennomført 100 gratisøkter siden oppstarten i oktober 2011. 11 måneder med trening har gitt oss mange nyttige erfaringer og vist at øktene i stor grad må tilpasses årstider, omgivelser, vær, føreforhold og ikke minst antall deltakere.

Konseptet har hele tiden vært under kontinuerlig forbedring og det er tydelig at NMT treffer en sulten målgruppe. Antall deltakere har hatt en jevn stigning og vi har nå over 40 deltakere på en og samme økt. For å kunne videreføre og videreutvikle NMT har vi besluttet å kreve medlemskontingent for tilbudet fom. september 2012. 

Vi vil fortsette med «NMT på Tirsdag» og «NMT på Torsdag» hele året, samt tilby enkelte «Special Events» gjennom «NMT på Lørdag». Månedlig medlemskontingent blir satt til kr. 350,-  og vil være personlig (inkl. alle typer NMT-økter i perioden). Betaling av medlemskontingenten vil skje elektronisk (PayPal eller direkte med Visa eller MasterCard) på våre nettsider og det er INGEN bindingstid utover 30 dagers forhåndsbetaling.

«Nye/rekrutter» vil fra 1. september få tilbud om 2 prøveøkter til 1 krone – mot at man registrerer seg. Vi vet da hvem du er og har beredskap for å gi deg litt ekstra oppmerksomhet. NMT skal være like inkluderende som alltid, med fokus på personlig oppfølging. Her kan du komme «ujålet og usminket», og bare være deg selv. Deltakerne og konseptet har gitt oss mange gleder så langt og vi håper selvsagt at flest mulig velger å følge oss videre hele året eller periodevis.

Det som startet som et ønske om å kombinere kameratskap med ekte treningsglede har fått vokse seg naturlig sterkt over tid. Vi er stolte av å ha levert NMT gjennom vinter og 20 minusgrader til sommer og 30 plussgrader. Erfaringene vi har høstet så langt har vært helt avgjørende for beslutningen om en «skarp» videreføring av Norway Military Training.